Jürgens, Hans W. (1992)

Prof. Dr. Dr. Hans W. Jürgens, Forskingsgruppe Industriantropologi, Neue Universität i Kiel

“The House Dust Mite Allergy and Down Blankets”

Den aktuelle offentlige diskusjonen om allergi gjennom midd har antatt intet mindre enn nevrotisk trekk. Den upartiske forbrukeren får inntrykk at en ny epidemi, nesten lignende med AIDS, har kommet for å terrorisere menneskeheten og at alt mulig må gjøres for å kontrollere denne nye utviklingen.

Den merkelige ting om denne hysteriske debatten er at allergier selv ikke holdes ansvarlig for offentlige mareritt. Allergisk sykdommer har eksistert i lang tid. Selv våre foreldre har lidd av vanlige allergi som høysnue, astma og andre. Den aktuelle offentlige angst, som presenteres i media, er ikke så mye en reaksjon på fenomenet allergi generelt, men i sted konsentrerer seg om ett bestemt allergen, husstøvmidd. Ved hjelp av elektronmikroskop blir forsterkete skrekkvisjoner til midd produsert. Hvordan disse bildene spres i media, blir en felles offentlig mål frembrakt; å være oppmerksom og å gå til aksjon.

Epidemiologiske undersøkelser har vist at blant de allergiforårsakende stoffene meldugg og sopp er de mest vanlige, som representerer 30 % av alle allergener. Meldugg og sopp følges av mel, bakeingredienser, tilsetningsstoff, matvarer, pollen, og støv, hvorved støv er ansvarlig for ca. 8 % av alle allergier. Hvis man tar i betraktning at 20 % av befolkningen klart kan bestemmes som allergisk, og ca. 15 % som relativt allergisk, bør de ovennevnte verdiene blir delt på 5 for å representere nøyaktig deres fordeling innenfor den generelle befolkningen.

Antall av allergiske sykdommer synes å være økende. Det har flere grunner tilbudt til denne utviklingen. Forbedrete diagnostiske teknikker sammen med hyppigere legebesøk og den alminnelige tendensen til ikke å tåle mindre fysisk ubehagligheter, til å merke slik besvær som «unormal», og til å vise og behandle det som en sykdom kunne gi én forklaring for at mer allergier blir berettet. I tillegg kunne også de økte nivåer av luftforurensende stoffer og miljøgifter står i forbindelse med en objektiv stigning i antallet av allergiske sykdommer.
Man får inntrykk at det er helt nødvendig å skape et middfritt miljø. Midd må utryddes. For noen som vet noe om emnet, er det selvsagt klart umulig å skape et middfritt miljø for mennesker som lever i normale forhold. Det finnes midd også i klær av sykehuspersonell. Den eneste muligheten er å redusere eller midlertidig å forminske sterkt middkonsentrasjoner, som ville også betydelig senke kvaliteten på bomiljøet. Det bør også godkjennes at å fjerne midlertidig midd ville ha liten eller ingen effekt på hyppigheten av middrelaterte allergier på grunn av at det er ikke midd selv som virker som allergen, men deres ekskrementer som kan fortsatt bli aktive i lengre tid, selv i et midlertidig middfritt miljø.

Spørsmålet «å utrydde midd, ja, nei, eller hva?» er en upassende utgangspunkt for vår diskusjon. Avhengig av den spesifikke undersøkelsen har kun 1 til 5 % av befolkningen en allergisk reaksjon mot middekskrementer. Selv om pollenrelaterte allergier er mye mer vanlig, ville ingen noensinne utslette bjørk, ødelegge hvert gress, eller plukke røttene til andre «farlige» planter. Derfor kan man slutte at målet å utrydde midd er en illusjon. Den eneste muligheten er å redusere middtettheten og å søke etter andre måter å forhindre allergiske reaksjoner generelt.
Tidligere undersøkelser for å fastslå middkonsentrasjons områder har konsentrert seg om å befare husholdninger. Imidlertid har disse studiene sjelden blitt gjennomført under vitenskapelig upartiske forhold. Oftere ble de gjort på vegne av en partisk gruppe og derfor ble uten en bevist falsifikasjon en spesiell vekt lagt på resultatene. Et sammendrag av tidligere studier gir følgende informasjon om miljøforholdene som bidrar mest til middforekomst. Midd bor hvor:

- de kan effektivt få næring fra menneskelige eller dyriske skjeller;

- termisk miljø er mellom 17° og 32 °C;

- luftfuktighetens forhold er gunstig over 55 %;

- de er forsynt med en beskyttende sone, for eksempel en ru overflate med hoppet opp støv.
Selv om husstøvmidd finnes bredt, er der regionale forskjeller i frekvens. I denne sammenheng er det viktig å godkjenne den betydelige rollen årstidsvariasjoner og tilhørende svingninger i temperatur og luftfuktighet spiller. Like viktig er faktorer knyttet til personlige levemåter, slik som omfanget og intensiteten av varme, ventilasjonseffektivitet, etc. Av disse grunner kan regionale forskjeller funnet for den relative tettheten av middkolonisering som, for eksempel, den ofte nevnte nord-sør-gradienten, best tolkes som gjenspeile mer forskjeller i personlige livstil enn et globalt klimatisk eller geografisk fenomen. I forbindelse med geografisk differensiering, har våre undersøkelser, gjennomført på områdene fra Nord- og Østersjøens kystlinjer til Østerrike, vist at, til tross for geografiske forskjeller i miljøets luftfuktighet knyttet til klima og høyde, ekstern fuktighet lett kan bli motvirket i husholdningen gjennom riktig oppvarming og ventilasjon. Av denne årsak kan regionale forskjeller i husstøvmidds tetthet ses som et kontrollerbart fenomen.

I denne sammenheng er det viktig å omtale at i motsetning til maur, som aktivt migrerer til og søker etter passende oppholdssted, midd passivt bringes til boligmiljøet, vanligvis på klær.
På basis av resultatene fra tideligere studier og våre egene foreløpige undersøkelser, kunne vi ikke forvente å finne store mengder husstøvmidd i dyner fylt med fjær og dun. Resultatene fra våre undersøkelser var overraskende, selv i dette lys. Totalt undersøkte man 602 prøver av dun og tekstiler fra dyner og puter. Prøvene ble tatt fra dyner og puter som, etter vanlige bruksfaser, bør profesjonelt rengjøres, og har gitt oss i samarbeid med offentlige helse- og andre myndigheter i Schleswig-Holstein, Rheinland-Pfalz, Ingolstadt og de større områder utenom Berlin, Stuttgart of Wien, Østerrike. For en utvalggruppe av denne størrelsen viste seg en kombinasjonsprosedyre, som innbefatter både ACAREX-testen og mikroskopobservasjon, å være den mest hensiktsmessige veien for å granske innholdet av husstøvallergen og forurensning med midd. Den kombinerte fremgangsmåten ga viktige data om konsentrasjonene av allergen og informasjoner om omfanget av husstøvmidds forurensing og artsbestemmelse.

Analyseresultater for dyner:
Av de 410 analyserte prøvene viste 98 % negative resultater for middallergens innhold og middforurensning. I de resterende 2 % av tilfellene kunne man en svak forurensning finne, jo i alle disse tilfeller var allergeninnhold tydelig under allergirelevante nivåer.

Analyseresultater for puter:
I 78 % av prøvene tatt fra puter fant man negative resultater for husstøvmiddallergeninnhold og -forurensning. I de resterende 22 % av tilfellene fant man en svak forurensning selv om disse resultatene viste seg å være uvesentlig for både allergen og middtetthet.

Forskjellene funnet mellom dyne- og puteprøver og tendensen til en litt høyre nivå i puter anses å gjenspeile de forskjellige måter man bruker og lufter dyner og puter, som skaper mikroklimatiske forhold mer eller mindre gunstige for middenes oppholdssted. Som svar på de klare resultatene fra de representative feltstudier syntes det å være nødvendig å skille resultatene ved hjelp av en ytterligere test. Tileggstest: Fjær- og dundyner med dårlig hygiene.

I denne spesifikke subtesten analyserte man prøver fra 41 dyner, som inneholder fjær og dun samt deler av sengetrekk. Kravet for inkludering i prøven var en tydeligvis uvanlig hygienisk svikt 1 og/eller et totalt 15-18 år uten rensing. Det anbefales å vaske dyner hvert 5-8 år, derfor tas prøvene i denne studie fra dyner som oversteg den vanlige rengjøringsintervall med 10 eller år mer. Denne testen ble utviklet for å bestemme om ekstrem dårlig hygiene øker tettheten av allergen og midd, og hvis sengetøykomponenter, fjære/dun eller sengetrekk blir i disse omstendigheter mest utsatt for middforurensning. Positive resultater for allergen og middforurensing i fjær eller dun ble funnet i 6 tilfeller og i 24 tilfeller fant man positive verdier for sengetrekk. Men, som tilfellet var i tidligere undersøkelser, var disse verdier tydelig under de etablerte nivåene relevant for allergier.
Spørsmålet om de mulige årsakene til middforurensning i dundyner er av spesiell interesse. Generelt skal det understrekes at midd ikke aktivt søker boligsted, men heller passivt bringes til dem.

For å undersøke dette spørsmålet, gjentok vi tidligere gjennomførte studier der nye dyner fylt med forskjellige dun ble brakt i husholdninger som var definert som svært forurenset med midd. Etter en 8 ukers periode i 12 boliger forurenset med midd ble det funnet at selv om miljøene har vært tungt infisert med midd, de nye dyner ikke ble var upåvirket i samme periode.

Når det ble bestemt at midd ikke aktivt migrere til fjærdyner, ble en forskningsdesign satt opp til å simulere middmigrasjon ved å manipulere lys og termiske forhold. I denne serien av undersøkelser kunne vi klart viser at selv om midd lett kan trenge inn i bomullsmateriale som brukes i madrasstrekk 1, prøvene fra trekk i direkte kontakt med kroppen ikke har blitt gjennomtrengt. Følgelig har det blitt bevist at dundyner er praktisk talt middtett.
Resultatene av undersøkelsen har hittil vist at selv om husstøvmidd forblir et stort problem for mennesker med middrelaterte allergier, må man se situasjonen innenfor grensene av objektivitet. Det er også nødvendig å erkjenne at den fullstendige utryddingen av midd er ikke bare ugjennomførlig for vanlige menneskelige livsmiljøer, men ville redusere livsmiljøs kvalitet generelt og ha negative konsekvenser for helsen. Derfor er det den eneste riktige måte for å kontrollere middtettheter til en for allergier irrelevant nivå. I så måte spiller riktig klimatisk kontroll av varme og fuktighet en især viktig rolle i omgang med husholdningens midd.

Den aktuelle offentlige ramaskrik og medias forkynte «korstog mot midd» er i alle fall upassende. Midd er på ingen måte et problem av spesifikke miljøfaktorer og er absolutt ikke et problem av en tekstil eller bestemt materiale. Forholdet av gjensidig avhengighet mellom menneskelig fysiologi, klimatiske forhold og utformingen av sengens situasjon har enten en fremmende eller avskrekkende virkning på forhold av middenes bolig. Her er andre faktorer som oppvarming, ventilasjon og utvalg av sengetøy, for eksempel den fortsatt populære «pledd» er fortsatt svært innflytelsesrike. Likevel kan man generelt konkludere med at ved mulighetene som er tilgjengelig i dag, er de klimatiske forholdene under dundyner især gunstig for å kontrollere risikoen for middforurensning.

«Økologiske undersøkelser på husstøvmiddallergi»

Det blir stadig vekk påstått at der er en sammenheng mellom allergiske reaksjoner på husstøvmidd og bruk av fjær- eller dunfylte dyner og puter. Mange leger og tekstileksperter anbefaler pasienter og kunder som har en risiko for å utvikle allergi, generelt å utskifte deres dyner og puter med noe som har en annen fyllmateriale. På bakgrunn av nye vitenskapelige resultater må man helt revidere denne fordom om negative egenskaper ved dun- og fjærfylte dyner og puter, faktisk skal det nesten snus på hodet.

Etter representative undersøkelser i Mellom-Europa, hvor man testede hundrevis av leiligheter, soverom, senger, dyner og puter for husstøvmiddangrep, kan vi fastslå:

Fjær- og dunfylt dyner og puter er ikke foretrukket oppholdssted for husstøvmidd. I den slags dyner og puter finnes ved normal pleie praktisk talt ingen midd, fordi det tette stoffbolster omkring er en nesten ugjennomtrengelig barriere for den slags dyr.

De for mennesker så gunstige varme- og klimaforhold ved dundyner (hurtig varmeoppbygning under søvn, hurtig fuktnedbrytning ved utluftning) er av de samme årsaker svært ugunstige oppholdssted for de fuktighetsavhengige midder.

I hver leilighet og i hvert soverom, finnes der nesten uunngåelig husstøvmidd. De ernærer seg direkte av mennesket, av de bitte små hudskjell som alle mennesker uunngåelig og konstant støter bort. Fjær og dun er derimot ikke noen føde for midd. Sammenfattende kan vi altså fastslå:

De omfangsrike vitenskapelige økologiske undersøkelser om tilstedværelse og utbredelse av husstøvmidd i alle europeiske klimasoner viser tydelig at fjær- og dundyner og -puter verken spiller en rolle som oppholdssted eller som næringskilde for husstøvmidd. Derfor er der verken vitenskapelige eller praktiske årsaker til å fraråde en husstøvmiddallergiker å bruke fjærfylte dyner og puter.